mandag 30. mai 2016

Trapp

Jobb: 
Lage en trapp.

Planlegging: 
For å kunne lage trappa måtte vi vite hvor høy den skulle være, og hvor god plass vi kunne bruke, i lengda. Vi var ute i fabrikken den skulle stå i å målte fra bakken om opp til plattingen den skulle stå på. Og hvor langt ut fra plattingen den kunne gå før den krasja i noe. Vi gjorde oss disse notatene.


Utførelse: 
For å lettere se hvor mange trappetrinn vi trenger tegnet vi dette opp på gulvet, med kritt. Først 2000mm ut og så 1350mm, 90grader opp fra bunnlinja igjen. Så målte vi mellom de to punktene på de to linjene for å finne ut hvor lang trappa skulle være. Det er jo dette målet vi klipper platene på langs trinna (2400mm). 
Vi fant ut at det lønte seg med 8 trappetrinn.

Da kunne vi begynne å lage trappa. Vi klipte plata på 150x2400mm. og skråsjærte begge sidene på begge platene. Slik at når du setter den ene skråskærte siden av plata langsmed gulvet, så skal den andre siden være i lodd. Så måtte vi lage ramme til trappetrinnene. Her kappa vi til vinkeljern. 16 stk på 230 mm. (lengste mål) med 45 graders skråskjæring på begge sider. Og 16 stk. vinkeljern på 862mm. (lengste mål) også disse skulle skråskjæres på begge sider. Slik som du kan se på bildet under setter vi sammen to av de korte vinklene og to av de lange slik at det blir et trappetrinn. Etter alle vinklene var hefta sammen skulle vi ha 4 trappetrinn som vi kunne sende til sveising. Når jeg hefta brukte jeg 308L pinner, for dette var et rustfritt materiale (304L) så 308 pinner var det tilsatsmateriale som er nermest. Jeg skrudde strømmen etter det som var anbefalt på pakka. Men ikke alt for høyt siden jeg bare skulle hefte.  

Så sveisa vi fast trinna der vi tidligere hadde merka av på platene som vi klipte i sta. med 300mm. mellom hvert trinn, fra topp til topp.

Da hadde vi selve trappa på plass. Vi måtte kappe til rister som  vi kunne legge oppi trinna. Vi brukte noen grønne rister, som tåler både syre og fukt mye bedre enn de andre ristene vi ofte bruker.
Vi kappa ristene på 858x226mm (4 mm. tykkelse på vinkeljernet).
De glei rett oppi. På toppen av trappa sveisa vi en vinkel som vi borra hull i, slik at vi kan borre hull i den plattingen som allerede står der, og bare lett skru de sammen (illustrert på bildet under).
Resten av jobben, med å lage rekkverk og montering fikk jeg dessverre ikke vært med på.

Resultat:
Rammene til trinna var like lange, ettersom det ikke var noe problem å sveise de til de samme platene. Ristene passa rett i rammene, så det var bra. Utregninga vår i planleggings delen stemte bra da vi fikk alt sammen. Jeg har ikke fått høre no klager etter at de andre monterte trappa heller, så da regner jeg med det var greit ;)

Læringsmål:
  • planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder
  • bruke metoder for sporbarhet for plater, profiler, strukturelle rør og utstyr (skriver alltid opp ch.nr. på alle plater og vinkler vi bruker)
  • bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget
  • drøfte faglige løsninger med kollegaer
  • vurdere økonomiske konsekvenser av metode- og materialvalg
  • utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks
  • gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS
  • velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner
  • klargjøre materialer for sammenføying
  • bearbeide stålplater, profiler og strukturelle rør i tråd med arbeidstegninger og spesifikasjoner
  • utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
  • bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
  • bruke manuelle og CNC-styrte maskiner
  • bruke måleverktøy og vurdere måleresultater
  • sette sammen komponenter og konstruksjoner i tråd arbeidstegninger og spesifikasjoner
  • demontere, reparere og rette opp komponenter og konstruksjoner



torsdag 26. mai 2016

Aluminiums "blinding"

Jobb:
Lage en slags blinding av aluminium. Dette var til et prøveprosjekt, og var ikke nøye, men trengtes fort.

Planlegging:
Jeg måtte velge en rask og effektiv måte å utføre jobben på, ettersom det var hast. Først måtte jeg finne fram en plate. Ettersom blindingen skulle ha en så stor diameter, var det ikke plass til å skjære ut hele på en plate. Om dette skulle vært en ordentlig blinding måtte vi derfor skjøtet to plater sammen (eller spesial bestilt større plate), men dette var bare til testing av trykk (eller noe sånt) så det var derfor ikke nødvendig å skjøte. Jeg fikk beskjed om at den bare skulle være slik.
Det måtte også lages et feste på toppen, slik at de kunne henge den opp. Se tegning under.


HMS:
Vanlig verneutstyr. Viktig og også ha opplæring av platesaksa og stansa som skal benyttes.

Utførelse:
Jeg startet med å finne en 2 mm. aluminiumsplate på lageret. Deretter brukte jeg en kjørner og en hammer til å banke inn senteret av blindingen. Jeg måtte prøve å utnytte så mye av plata som mulig. Derfor måle jeg litt fram og tilbake før jeg fant ut at blindingen ble størst om jeg la den ut slik som illustrert på tegningen. Jeg slo et kjørnemerke i det som skulle bli senter av blindingen. Deretter satte jeg kjørneren i målebåndet, der det er et hull som skal bukes til akk dette. Nå vil senter da ligge på 100 mm. på målebåndet. Når vi drar ut målebåndet til målet av radiusen må vi legge på 100 mm. Vi låser altså målebåndet på 795 mm. (1390/2+100). Når spissen er nedi kjørnemerket, er det bare å dra målebåndet rundt, for på undersiden har det en spiss, slik at du risser på plata akk det målet du har låst målebåndet på. Her kunne jeg også brukt en stor passer. 
Da jeg hadde risset inn det av blindingen som jeg fikk plass til på plata. Skrudde jeg på den minste platesaksa. Her er det bedre lys en på den store. Da er det lettere å se hvor saksa kommer til å klippe. For nå er jo poenget å klippe så nærme rissinga som mulig, men ikke for mye. Jeg startet på midten og jobbet meg ut til begge sidene. Det blir mange klipp, men jo flere jo rundere blir det.
Da jeg hadde klipt av så mye jeg kunne, Tok jeg vinkelsliperen med en lamellskive og slipte over. Slik at blindingen blir ennå rundere og for å runde kantene.

Av restene jeg klipte av fra plata skal jeg lage opphengsbrikka som skal sveises på til slutt. Jeg klipte da til en brikke på 50x60mm. Så målte jeg halveis inn fra begge sider. 25mm inn på kortsiden og 30mm inn på langsiden. Og slo et kjørnemerke i krysningspunktet. Deretter byttet jeg verktøy i stansemaskinen til 18mm tapp. Jeg presset ut hullet, dobbeltsjekka at alt stemte før jeg sendte det til sveis.


Resultat:
Resultatet ble bra, for diameteren stemte med målet på tegningen. Hvis dette ikke hadde vært en hastejobb, hadde jeg nok vært litt nøyere, og prøvd å få den litt "rundere" enn det den ble. Men dette holdt for denne jobben. 

Læringsmål:
* arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder 
* bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget 
* drøfte faglige løsninger med kollegaer 
* utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks
* gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS
* klargjøre materialer for sammenføying
* bearbeide stålplater, profiler og strukturelle rør i tråd med arbeidstegninger og spesifikasjoner
* bruke manuelle og CNC-styrte maskiner 
* bruke måleverktøy og vurdere måleresultater
* velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner




torsdag 3. mars 2016

Utfolding: overgang fra firkant til rund

Jobb: Folde ut en overgang. I den ene enden skal det sveises på en firkanta flens. Mens i andre enden skal det passe inn på et rør.

Planlegging: Finne frem alt utstyr som skal brukes. Lese tegning

Utførelse: 

  • Tegne opp 90°

  • Måle opp halve firkanten. Her bruker vi måla vi vil ha når den er ferdig. I dette tilfelle, innvendig mål på flensen. For å få alt i 90 må vi bruke en vinkel.
  • Deretter måler vi opp radiusen til sirkelen slik at vi har den i passeråpningen. Så setter vi spissen i O (som vist på tegningen) og slår sirkelen rundt firkanten. I dette tilfellet er sirkelen større en firkanten, men det kan også være motsatt.
  • Om vi ikke endrer passer åpningen kan vi dele halvsirkelen inn i like store deler. Ved å sette passerspissen i A og tegne en strek på sirkelen. Og gjenta det samme fra B. Da har vi delt inn 4 deler. For å få et nøyaktig resultat som mulig lønner det seg med flere hjelpelinjer. Så da deler vi inn sirkelen ennå mer. Nå har vi fått en del punktene jobbe med.
  • Så trekker vi linjer fra hjørnene av firkanten til punktene i sirkelen. Siden alt blir likt på begge sider nummererer jeg strekene slik at de like strekene har det samme nummeret. 
  • Nå må vi tegne en ny 90 °
  • Så måle høyda på overgangen (dette står på tegningen) i OA. 
  • Nå tar vi passeren og setter spissen i hjørnet av firkanten og den andre spissen i det første punktet. Da har vi lenga på den 1. linja i passeråpningen. Nå skal vi overføre denne lengda over til den andre 90° vi tegnet. Vi setter passerspissen i O, og merker av lengda bortover på linja. Dette gjør vi med alle de forskjellige lengdene. Men siden to og to linjer er like bruker vi bare en av dem. Slik at vi her får 7 punkter.
  • Vi tegner en ny linje og måler opp lengda på flensen.
  • Så setter vi passeren fra det lengste punktet og opp til høyda. Så overfører vi denne lengden til den streken vi akkuratt tegnet, ved å sette passerspissen i A og tegne en strek som skal møte streken du tegner når du setter passerspissen i B. 
  • Nå kan det være fordel å ha to passere. Den ene stiller vi på lengda mellom punktene i sirkelen. Den andre bruker vi til å overføre lengdene fra tegning 2, fra høyda og ned til punktene vi merket av tidligere. Vi må bruke alle punktene og tegne av i riktig rekkefølge.
  • Så er det egentlig bare å tegne streker mellom alle punktene, og merke av høyda ned mot firkanten, så er egentlig malen ferdig.  
Resultat: Når man folder ut, ser man jo ikke resultatet (ofte) før plata er klipt og knekt. Siden dette ble gjort dager jeg ikke er på jobb, vet jeg ikke om resultatet ble bra eller ikke. 

søndag 24. januar 2016

Trabulant

Jobben: Lage en trabulant etter tegning. Den bestod av to trappetrinn på den ene siden et lite platå, og to trappe trinn på den andre siden. Den ene siden skulle være kortere enn den andre siden.

Planlegging: Før vi begynnte på jobben måtte vi finne fram eventuelt utstyr. Vi måtte også finne ut i hvilken rekkefølge vi skulle lage denne trabulanten. Selvfølgelig må vi starte med å kappe alle vinkeljerna vi trengte.  Deretter kan det lønne seg å merke av hvor hullene skal bores. Deretter må vi slipe fuger og slipe vekk glødeskallet, slik at sveisene kan få det beste utgangspunktet. Før vi tilslutt kan hefte alt sammen.

Utstyr/maskiner:

  • Bandsag
  • Vinkelmåler
  • Vinkelsliper
  • Slipeskive
  • Tommestokk
  • Rissnål
  • Platevinkel
  • Kjørner 
  • Hammer
  • Magnetbormaskin
  • 14mm kjernebor
  • Sveiseapparat
  • Elektroder

HMS: Viktig å ha opplæring i alle maskiner som benyttes, jeg satte også opp det lange håret i dott da vi skulle bore. Om man er uforsiktig og uheldig kan dette nemlig huke tak. Som alltid må man bruke riktig verneutstyr:

  • Flammehemmende klær (fordi det skal sveises og slipes)
  • Vernebriller (spon og sprut fra både saging, borring, sveising og sliping)
  • Sko med vernetupp (tunge ting kan dette ned på føttene)
  • Hansker
  • Ørepropper/ hørselvern
  • Sveisemaske/friskluftsmaske (til sveising og sliping)

Utførelse:
Vi startet med å kappe alt på stykklista. Det var mange forskjellige lengder som skulle kappes, på forskjellige grader. Det var bestilt inn en lengde (8m) med L150x75x10, vi måtte kappe alt ut fra denne.

Som vist på tegningen skulle kappes 60° på endene. men siden vi skulle sette to sammen, må vi fordele gradene på begge jerna. For å få dette likt deler vi derfor på 2. Vi stilte derfor saga på 30° som vist under. 



Da vi skulle sage til vinkeljerna, satte jeg på hastigheten for svartstål (fortere enn om vi skulle skjært syrefast eller rustfritt stål). Mating satte jeg mellom 3 og 4, dette har jeg erfart at fungerer best. 

Da vi hadde skjært til alle emnene var det på tide å merke av hvor hulla skulle bores. Som visst på tegningen over skulle det være fire hull i vinkelen. Ut fra slik det er tegnet skulle vi måle opp først det ene punktet, for så å måle opp neste punkt fra første punkt. Jeg valgte å måle opp alle målene fra den ene enden. Om du måler opp slik det er tegnet, er det fort at det blir veldig feil. Om den 1. streken blir 1 mm feil, vil denne feilen følge alle de neste strekene. 
Jeg brukte tommestokk for å måle opp punktene jeg trenger, og markerte dem med rissnål. Deretter brukte jeg en platevinkel for å få en rett linje på tvers av vinkeljernet. Så målte jeg hvor langt ned hullene skulle være. Da var det bare å kjørneslå. Da var alt klart for boring. 


 Jeg brukte en magnetboremaskin for å lage hullene. Satte inn et 14mm kernebor. Jeg trenger ikke forbore her, ettersom det er et kjernebor jeg bruker. 
Når hullene var borra, slipa jeg vekk glødeskallet på alle kanter. jeg slipa også fuger der det skulle sveises.
Når dette var gjort, var det bare å hefte sammen. Jeg brukte P47D 2,5mm elektroder til å hefte dette sammen. Satte strømmen på 70A. Da de forskjellige delene var heftet sammen sendte jeg dem til sveising.




Resultat:  Jeg hadde byttet om to hull da jeg borra, så jeg måtte borre disse opp på nytt, men bortsett fra det. Så passet alt sammen, så resultatet blei bra.


Læreplanmål:


  • planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder
  • bruke metoder for sporbarhet for plater, profiler, strukturelle rør og utstyr
  • bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget
  • drøfte faglige løsninger med kollegaer
  • gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS
  • velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner
  • klargjøre materialer for sammenføying
  • beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt
  • bearbeide stålplater, profiler og strukturelle rør i tråd med arbeidstegninger og spesifikasjoner
  • bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
  • bruke måleverktøy og vurdere måleresultater
  • sette sammen komponenter og konstruksjoner i tråd arbeidstegninger og spesifikasjoner
  • torsdag 10. desember 2015

    Valse plater

    Jobb:  Valse plate  på 300mm i utvendig diameter. 2mm tykk og 150mm brei.

    Planlegging: For å finne ut hvor lang plate jeg må klippe, må jeg finne omkretsen av ringen på Ø300. Når du valser en plate vil utsiden plata strekke seg, og innsiden trekke seg sammen. Men det er et sted i plata der den ikke vil forandre seg, og det er midt i tykkelsen. 
    Derfor, når vi skal regne ut omkretsen av pata må vi regne ut i senter av tykkelsen. Det vil si at når vi får oppgitt indre diameter må vi legge til en halv platetykkelse på hver side (en hel platetykkelse tilsammen). Mens i dette tilfelle, når vi får oppgitt ytre diameter, må vi trekke fra en plate tykkelse.
    Får å regne omkrets brukte jeg denne formelenπ · d. Da skreiv jeg 3,1416 · 298 = 936,20. Siden bredda på plata skulle være 150mm, klipte jeg plata på 936x150. Jeg kan ikke klippe plata på 936,20, da platesaksa ikke er så nøyaktig. 
    Det kan også være lurt å lage en mal når man skal valse en plate slik. Da kan vi legge mal inntil plata og se om vi trenger å valse mer eller om du har valsa for mye. 
    På en jobb som dette vil jeg nok først finne eller lage en mal, så klippe plata, deretter forvalte plata og til slutt valse hele. Vil også bruke denne malen aktivt gjennom hele valsingen.

    HMS: 
    Vanlig verneutstyr. Viktig å ha opplæring i alle maskiner som benyttes. Alltid vite hvor nødstopp er om det skulle være nødvendig. På denne maskinen er det både nødstopp på kontrollpanelet og en snor rundt valsen, som stopper om du kommer nær den.

    Utførelse:
    Først fant jeg en mal med det innvendige målet (Ø298), som jeg kunne bruke underveis i prosessen for å kunne få et så nøyaktig mål som mulig.

    Jeg startet med å klippe plata i riktig strørrelse. Før jeg bruker valsen, skrur jeg den på og passer på at begge sylinderene er "nullstilt" slik at ikke vi ender opp med en kon. Etter jeg har lagt materialet inn mellom valsene er det viktig å passe på at det ligger rett, slik at ikke det blir skeivt når vi er ferdige (at endene ikke møtes på midten). Så må vi begynne å forbøye, dette gjør vi for å få med oss endene, slik at de også blir valset like mye som resten av plata. Man kan forbøye i f.eks en knekke eller i valsen. Jeg valgte å gjøre dette i valsen, ettersom plata ikke var så tykk. Man kan også klippe plata på overmål og kutte av dette etterpå slik at vi slipper å forvalse. Men jeg ville bruke så lite plate som mulig. Så var jeg klar for å starte. Da valsa jeg først den ene enden, så den andre. Når jeg valser flytter jeg de to nederste sylinderne opp og alle valsene roterer i den retningen jeg styrer dem til. Slik som vist på bildet under.
    På "kontrollpanelet" der alle styrespakene er, er det også et lite display. Her kan du se hvor mye du kjører de to sylinderne. Det er ikke tall som sier noe om noe, ikke millimeter eller noe. Men bare et tall slik at du kan se om du har kjørt sylinderne like langt. Du kan også bruke disse tallene om du skal produsere flere like deler, slik at du kan stille inn på de samme"innstillingene" hver gang. Det er bare å kjøre plata fram og tilbake og kjøre sylinderne litt og litt opp av gangen. Mot slutten kan det være lurt å ikke kjøre så mye opp av gangen, da det plutselig kan bli for mye. Siden denne plata var såpass tynn er det lett å banke den tilbake om det blir for mye, men vi vil jo helst unngå dette. 

    Resultat:
    Dette resultatet ble bra siden diameteren utvendig blei 300mm, akk slik som den skulle.
    Læringsmål:



    • bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget
    • vurdere økonomiske konsekvenser av metode- og materialvalg
    • gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS
    • klargjøre materialer for sammenføying
    • beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt
    • bearbeide stålplater, profiler og strukturelle rør i tråd med arbeidstegninger og spesifikasjoner
    • legge inn forbøying og avstivinger og redegjøre for deformasjoner og sveisekrymp
    • bruke manuelle og CNC-styrte maskiner
    • bruke måleverktøy og vurdere måleresultater


    • torsdag 4. juni 2015

      Bjelkeskjøter

      Jobb: Klippe, måle, stanse og slipe plater, som skulle sveises på enden av H-jern, slik at du kan koble to H-jern sammen.

      Over ser du en forenklet tegning, først av bare et H-jern sett fra siden. Det andre bildet viser hvordan H-jernet vil se ut med de to platene sveiset på. Hensikten er at når to bjelker er laget slik, kan du feste de sammen med bolter og muttere. Da er det enklere å demontere, enn om man skulle sveiset de to bjelkene sammen.

      Planlegging: Måle innvendig høyde, inni bjelken, og måle dybden inn til midt plata, dette blir altså målene på plata som skal klippes. Jeg tegnet også opp en skisse for meg selv, slik at det er lettere å holde oversikt. 
      Platene skulle være av 10mm svart stål. Vi trengte 4 stykker.

      Utstyr/ maskiner: 
      • Platesaks
      • Stansemaskin med 18mm verktøy
      • Vinkelsliper med lamell skive
      • Noe til å merke plata med, jeg brukte tusj
      • Vinkel
      • Tommestokk
      • Kjørner
      • Slager
      HMS: 
      • Friskluftsmaske maske
      • Hansker
      • Ørepropper
      • Vernesko
      • Flammehemmende klær
      Utførelse: Jeg startet med å klippe plata i platesaksa, plata jeg brukte hadde målet: 700x90mm. Så det første jeg gjorde var å klippe av 15mm på langsiden, slik at plata hele vegen nå var 700x75mm.
      Deretter klipte jeg fire biter 120 lange. Nå var utgangspunktene klare. 

      Jeg måtte så merke alle platene og kjørneslå dem. Jeg målte 30mm inn fra begge kortsidene, med tommestokken. For så å bruke vinkelen til å sørge for at streken ble rett (parallell) med kanten. Da har vi 30 inn hele vegen langs streken. Så målte vi senter inn på langsidene. 75:2=37,5. Da skal vi måle 37,5 inn så er dette midten. Vi bruker vinkelen her også for å sørge for en rett strek. Når vi gjør dette, vil vi får to skjæringspunkt. I midten av disse krysningspunktene skal vi kjørnemerke, Her er senter av hullet. Vi bruker kjørneren og en slager til å lage disse merkene. Dette gjøres på alle fire platene. 

      Da er det bare en ting som mangler, hullene. Jeg bruker stansemaskinen til å lage hull. Dette går mye fortere enn om vi skulle borra de. Jeg må bruke Ø18 tapp, og Ø18,7 dyne. Hullene skal være Ø18 fordi det er Ø16 bolter som skal brukes i hullene. Det er vanlig at hullene lages 2mm strørre en størrelsen på bolten.
      Da jeg hadde byttet verktøyet i stansemaskinen satte jeg i gang med å stanse. Jeg senker først tappen litt, slik at det er lettere å se hvor jeg skal treffe. Fordi i senter av tappen er det en liten spiss. Denne spissen skal passe oppi kjørnemerket. Det er derfor det er viktig å gjøre dette på forhånd. Når du kjenner at spissen har glidd nedi merket, vet du at du får senter av hullet akkurat der du vil ha det. Da er det bare å trykke ned fotpedalen. Tappen vil da gå gjennom stålet, og lage et hull. Materialet som da presses vekk, går igjennom dyna og ut i en beholder.
      Vi gjør dette på alle 8 hullene.

      Da vil platen se ferdig ut, men ikke helt passe. For vi må slipe vekk hjørner, og skrå de øvre kantene litt. Midten av H-jernet står nemlig ikke vinkelrett på den øvre og nedre delen. Vi kan se dette på det øverste bildet. Jeg slipte og tilpasset alle platene, til de passa.

      Resultat: Hensikten med alt dette var jo for å kunne sku sammen delene, i stede for å sveise dem. Når platene sto mot hverandre var lett å sette inn boltene. Hullene var altså laget like i forhold til hverandre. Det betyr at det ble et bra resultat.

      Læringsmål: 

    • bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget
    • klargjøre materialer for sammenføying
    • bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
    • bruke manuelle og CNC-styrte maskiner
    • bruke måleverktøy og vurdere måleresultater
      • http://www.udir.no/kl06/PLA3-01/Hele/Kompetansemaal/

      mandag 30. mars 2015

      TIG sveising

      Torsdag 26.03.15 og fredag 27.03.15 Uke 13

      Oppgave:

      Jeg har denne uka fått øve på å TIG-sveise.
      Tidligere har jeg også prøvd rørtråd-, elektrode-sveising. Den største forskjellen er at i TIG-sveising må du kontrollere elektroden (og lysbuen) og tilsatsmaterialet hver for seg.

      Dette bildet forteller jo litt om hvordan TIG-sveising ser ut.
      Elektroden er av wolfram som har en veldig høy smeltetemperatur. Den må jo ikke smelte når man sveiser.  Det er også viktig at denne elektroden er spiss, for å sentrere lysbuen. Etterhvert som jeg sveisa måtte jeg slipe denne elektroden, for det hendte at jeg var uheldig å komme nærat tilsatsmaterialet.
      Smeltebadet blir beskyttet av argon gass. Gassen beskytter for oksidering i smeltebadet. Den danner også ett tynt lag med slagg på sveisen, som enkelt fjernes men en børste.

      Når du holder wolframelektroden intill (ikke nærat) arbeidsmaterialet og trykker på start, vil lysbuen oppstå og du kan begynne sveisingen. Da får man en sluttet krets. Der det er mest motstand vil det bli varmt. Den største motstanden vil være mellom elektroden og arbeidsmaterialet, for her er det jo ingen kontakt egentig (For du skal jo ikke holde elektroden nærat materialet). 
      Vi utnytter da denne varmen til å smelte arbeidsstykkene sammen. Man må ofte også bruke tilsatsmateriale for å fylle opp med mere materiale.

      Det er viktig å velge riktig tilsatsmateriale. Det skal være så likt arbeidsmaterialet som mulig. Jeg øvde på å sveise på 2mm, 316/syrefast plate. Da måtte jeg også bruke 316 tråd også. 

      Jeg øvde først på å legge strenger bortover på plata. Siden det bare var 2mm plate var det fort å brenne igjennom materialet. Jeg måtte få litt følelsen av å styre elektroden og mate i riktig tempo. 
      Her måtte jeg  stille strømmen litt opp og ned, men holdt meg over 75A og under 100A.

      Deretter øvde jeg på å smelte to plater sammen uten tilsatsmateriale. Her pendlet jeg elektroden litt fram og tilbake i  et ikke så alt for tregt tempo For å smelte materialene godt sammen uten å sveise igjennom. Fant ut at dette var best å bruke hvis man skal sveise to plater sammen i vinkel. For da blir sveisen nokså flat og ikke som en pølse i hjørnet.
      Her lå jeg ofte på litt lavere strøm enn på den andre øvelsen. Men jeg gikk vel ikke under 75A her heller.


      Slenger også med dette bildet fra instagram brukeren @weldporn her ser vi en sveisepistol med spiss wolframelektrode. Og en voldsomt fin sveis :O

      HMS utstyr ved sveising:


      • Sveisemaske
      • Flammehemende klær
      • Hansker
      • Vernesko
      • Skjerme andre fra sveisingen
      Læringsmål:


      • Gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS
      • Utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
      (http://www.udir.no/kl06/PLA3-01/Hele/Komplett_visning/?print=1)